Skogbruk

Hogst

Ved hogst skal det tas hensyn til skogens framtidige produksjon og forynging samtidig som det tas hensyn til miljøverdiene. Det skal dessuten sørges for at bruk av stier, løyper og ferdselsårer ikke blir unødig vanskeliggjort for allmenheten etter at hogsten er avslutta. Videre skal kjøreskader og andre skader etter tiltak i skogen utbedres. Skogeieren plikter å kjenne til de miljøverdier som finnes i sin egen skog før skogbrukstiltak igangsettes. Dersom skogeieren ikke har slik oversikt kan kommunen kontaktes.

Skogeierforeningen er selv ansvarlig for sine skogbrukstiltak i og med at de er sertifisert i henshold til levende skog standardene for et bærekraftig norsk skogbruk.

Mer informasjon finner du på Allskog.no

Bioenergi

Ved bruk av bioenergi ønsker en å vri energiforsyningen over på fornybare, CO2-nøytrale energiråstoffer. Det er i de fleste kommuner et tilstrekkelig ressursgrunnlag til å dekke energibehovet. Økt produksjon av bioenergi bidrar til økt verdiskapning og til pleie av  kulturlandskapet. Utnyttelse av  ressursene lokalt bidrar til minsket energibruk ved transport.

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket skal stimulere landbruket til å produsere, bruke og levere fornybar energi. Innovasjon Norge kan gi tilskudd og eventuelt lån til investeringer til slike tiltak.

Mer informasjon på Innovasjon Norge sin hjemmeside

Du finner mer informasjon på nettsiden til Energigården - senter for bioenergi.

Lover og regler

Forvaltningen av skog foregår i hovedsak etter bestemmelsene i Lov om skogbruk (skogbrukslova) og Forskrift om et bærekraftig skogbruk. Hovedregelen er at skogeieren kan forvalte skogen fritt ut i fra egne mål. Men skogeieren skal drive en bærekraftig forvaltning både når det gjelder  skogsressurser og miljø. Det skal blant annet sørges for at det er sammenheng mellom hogstform og foryngelse. Nødvendige tiltak for å legge til rette for foryngelse skal settes i gang innen tre år etter at hogsten er skjedd.

Skogfond

Skogfond (tidligere skogavgift) er en tvungen fondsavsetning som skal gi skogeieren et bedre grunnlag for å finansiere tiltak med sikte på en bærekraftig forvaltning av skogressursene. Skogfond skal innbetales for alt virke herunder lauvtrevirke til ved eller flis. Unntatt er det som benyttes til eget bruk i forbindelse med jord- og skogbruksvirksomhet på eiendommen. For virke som skogeieren foredler selv til salg, er bestemmelsen at dersom avgiften blir mindre enn 500 kr er det ikke nødvendig å betale inn skogfond.  Skogfond skal settes av i intervallet 4 - 40 % av virkets bruttoverdi. Bruk av skogfond til investeringer i skogbrukstiltak er i dag svært gunstig skattemessig.

Rentene av skogavgiften forvaltes etter en egen forskrift og skal blant annet brukes til tiltak for fremme av skogbruket.

Mer informasjon finner du på Landbruksdirektoratet.no

Tilskudd

Det gis i dag tilskudd til ulike tiltak i skogen (NMSK - tilskudd).
I hovesak er disse knyttet til foryngelse så som markberedning, planting og ungskogpleie. Det er et krav at tiltakene skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme og at de er miljømessig forsvarlig utført. Forskrift om tilskudd til næring- og miljøtiltak i skogbruket.

Retningslinjer for nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Tilskudd til veier
Gis i hovedsak til nybygging eller opprusting av skogsbilveier. Tilskuddene til veier og drift i bratt terreng administreres av kommunen. Forutsetninger for tilskudd forklares i retningslinjene.

Årets tilskuddssatser i Rennebu

Har du utført/ fått utført plantearbeid eller annen skogkultur i egen skog kan du søke om tilskudd og refusjon fra skogfonn til å dekke denne kostnaden.

Sprøyting, ikke tilskudd, men godkjennes utbetaling kr 300 pr daa fra skogfond.  I særlige tilfeller kan en høyere kostnad godkjennes for ungskogpleie og markberedning.

Supplering: her er et krav at feltet tidligere er prøvd forynget, enten med markberedning eller planting.

Gjødsling: Max kost eget arb 400kr pr daa.  ( som pris fra pegasus inkl gjødsel)

Stammekvisting og tynning

Ved stammekvisting og tynning skal søknaden forhåndsgodkjennes av kommunen. Tilskudd tynning for max volum 1000m3 i Rennebu 2021.

Søknadsfrist

Søknader behandles fortløpende, og senest 15. november. Om potten blir tom eller søknader leveres etter søknadsfristen, blir disse behandlet påfølgende år, etter gjeldene satser.

Mer informasjon og søknadsskjema finner du på Landbruksdirektoratet.no 

Veier

Tillatelse til bygging av skogsveier gis av kommunen. Saker skal behandles etter forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål.

For å få behandlet veien etter denne forskriften er det krav at landbruksinteressene totalt må være større enn evntuelle andre interesser knyttet til veien.

Mer informasjon finner du på skogsvei.no

Søknadsskjema

Vernskog

Vernskog er skog som tjener som vern til annen skog eller gir vern mot naturskader. Det samme gjelder områder opp mot fjellet  der skogen er sårbar og kan bli ødelagt av feil skogbehandling. I Rennebu ligger grensa for vernskog stort sett mellom 600 - 700 meter over havet. Se grensene for vernskog på Kilden - skogportalen

Melding om hogst i vernskog sendes kommunen senest 3 uker før hogst.

Søknadskjema

Fakta om skog i Rennebu

Rennebu kommune har et total areal på 948 km2, der ca 200 km2 er produktivt skogareal. Her er en årlig avvirkning av tømmer som varierer mellom 30-45 000 m3.

Ca. 177 km2 av dette arealet har nye skogbruksplaner og er miljøsertifisert. Dette gir stor lokal verdiskaping, og enda større ringvirkninger regionalt innen sysselsetting i skogsarbeid, transport, sagbruk, trevareindustri m.m.

Verdiskapingen er beregnet til 140-180 millioner, som årlig skapes av tømmerråstoffet fra Rennebu.

Tømmerkjøpere

Tømmerkjøpere/tjenesteleverandører innen skogbruk i Rennebu:

Allskog

SB Skog   

Nortømmer 

Tømmerkjøperne hjelper også til med utfylling av for eksempel gravemelding og melding om hogst i vernskog osv. der det skulle være aktuelt.